Johan Pedersen

Johan arbeidet ved Snarøen Brug og Høvleri. I folketellingen for 1875 var Johan tomteformann, senere ble han bordskriver. Bordskriver var en funksjonær på sagbruk som hadde til oppgave å telle og notere bord som blir levert fra sagen. Johan arbeidet ved Snarøen Brug og Høvleri. I folketellingen for 1875 var Johan tomteformann, senere ble han bordskriver. Det vil si en funksjonær på sagbruk som har til oppgave å telle og notere bord som blir levert fra sagen. Snarøen Høvleri og Sagbrug ble grunnlagt i 1867 av Valen Fürst (1831 - 1897) etter at han hadde kjøpt opp Snarøya Gård og var i årene rundt 1900 Bærums største industriarbeidsplass. Høvleriets beliggenhet var nederst og lengst vest i det som i dag heter Bruksveien på Snarøya. Der var det en god havn og det var enkelt å slipe og frakte tømmer sjøveien, og det var kort avstand til jernbanen.

Tømmeret kom med jernbane til Kristiania - delvis fra Sverige, og ble slept med brukets egne flatbunnede båter ut til Snarøya. Sager og høvler ble drevet med dampmaskin som ble fyrt med sagflis og høvelspon. Der var også et eget gassverk som skaffet lys til produksjonslokalene.

Store skip kom og lastet høvlet materiale for eksport til England, Frankrike, Sør-Amerika og Australia. Hundsund og Holsa var full av store båter, og langs land lå de store opplagstomtene. Båtene ble ropt inn, derav navnet Ropernveien. Alt som ble produsert ble sendt til utlandet de første årene, etter hvert ble Kristiania det viktigste markedet. Høvleriets egne båter fraktet bord til byen.

Høvleriet hadde i sin tid 240 til 300 ansatte. Bruket hadde egen landhandel og eget bakeri. Egen skole for arbeidernes barn samt sykekasse for arbeiderne. Bruket oppførte 18 arbeiderboliger nordøst for gården samt noen rekkehus, sannsynligvis Bærums første. Snarøen Bruk hadde også eget hornorkester. Sagbruket og høvleriet var i drift fram til 1907. Nedleggelsen av virksomheten kom etter unionsoppløsningen i 1905. Det stod svensk kapital bak; treforedlingsfirmaet Mölmbacka-Trysil hadde i 1881 kjøpt opp virksomheten, og i 1906 ble den lagt ned. Anlegget ble kjøpt av et selskap som solgte bygningene til nedrivning før eiendommen ble lagt ut til villatomter. I dag er veinavn som Bruksveien og Ropernveien eneste minne igjen av industrianlegget. Da ble tomtene bl.a. utparsellert til hyttetomter.

Det ble opprført 18 arbeiderboliger nordøst på gården, i tillegg til enkelte rekkehus som regnes som noe av de aller første i Bærum.