Min lidenskap siden 1980-årene.

Navnet Volda stammer fra norrønt Valdr, opprinnelig et fjordnavn, med betydning knyttet til bølger og kokende vann, inkludert ord med betydningen bobling o bruse.
Volda har vært et kjent kirkested siden cirka år 1200. Prestegården ble omtalt i 1338 og presten nevnes i forbindelse med jordkjøp i 1385. Halkjelsvik er nevnt før Volda. Etter gammel tradisjon har Halkjelsvik fått navn etter Hallkjell Huk som holdt til her på 1100-tallet. De første skriftlige spora finnes i Snorre Sturlasons kongesoger fra første halvdel av 1200-tallet. Her blir det fortalt at Håkon og Eirik Jarl lå i Halkjelsvik med hele hæren og forberedte seg til slaget mot de danske Jomsvikingene i 1986.
Den formelle etableringen av Volda som formannskapsdistrikt skjedde i 1837. Ørsta ble fradelt i 1883, Dalsjord i 1924, men gjeinnlemmet i 1964. I 2020 ble også Hornidal innlemmet i Volda kommune. Rotset var sentrum for bygda. Det var handel og noen få virksomheter ved Rotsetstranda og gården var også et sted for administrative funksjoner bl.a. holdt sorenskriverein til her. Senere var her leger og håndverkere her og Sparebanken holdt til på Rotset helt fram til 1934.
Men på slutten av 1800-tallet flyttet sentrum seg fra Rotset til Halkjelsvik. En viktig grunn til dette var at i Skjåbergvika, ytterst i Halkjelsvik-stranda, var det havneforhold for rutebåtene som var begynt å trafikkere Voldsfjorden.Da dampbåtene begynte å gå ut og inn av fjorden etter faste rutetabeller varslet det en ny tid i bygdesamfunnet. Hovedelementet i dette tidsskiftet var at lokalsamfunnet ble tettere innlemmet i det nasjonale varebyttet der varer og tjenester ble utvekslet med penger som byttemiddel. Voldingene fikk også penger mellom hendene. Karene deltok i fiskeriet som ga gode inntekter fra 1850-tallet og framover. Bøndene fikk solgt landbruksvarer og mange fikk arbeid i fyr- og merkevesenet. Kontantstrømmen økte og en følge av dette ble mer spesialisering i næringslivet. Mange fikk arbeid innen håndverk, industri og tjenesteproduksjon. Og den 2. januar 1854 ble Voldens og Ørstens Sparebank åpnet.
Halkjelsvik ble tidlig et kirkested, og det er blitt hevdet at Halkjelsvik var et kultsted før landet ble kristnet. Det skal ha vært Sigurd Jorsakfar (1090-1130) som bygde den første kirka. Einar Eirikson er nevnt som prest i Halkjelsvik i 1385. Eldste omtale av kirken er i 1432 (Halkelsuiks kirkio), men prestegård er nevnt allerede i 1338 (Oeyrum prestgarðenom j Valld). Dette viser at navnet Volda var i offisielt bruk allerede på 1300-tallet, og sannsynligvis tidligere, da det knyttes både til kirkested og gårdsområder.
Den eldste kjente kirken på (gnr. 19) Hallkjelsvik var en stavkirke. Skipet var trolig 35x16 alen, koret 8x11 alen. 2. juli 1433 var erkebiskop Aslak Bolt i visitas på Hallkjellsvik (DN V:632). Ved visitas på 1430-tallet skulle biskopen ha i Halkelswik iij næter (AB 190). En gang på 1500-tallet skal det ha blitt bygd til et tverrskip på stavkirken mot sør (”Storkirken”), og i 1551 ble materialene fra et da revet korshus på Ulvestad i Dalsfjord benyttet til et tverrskip mot nord (”Nykirken”). I 1589 var Volda hovedkirke med annekser i Ørsta, Vannylven, Syvde og Hjørundfjord (Thr.R. 62). I 1766 var anneksene kun Ørsta (Strøm II:217). ”Strax Østen for denne rette Kirkegaard en stor og uinhegnet Plads, som ogsaa siges at have været indviet til en Kirkegaard, i anledning af en Pest eller smitsom Syge, der (uvist paa hvad Tid) skal have grasseret her i Egnen saa stærkt, at de Dødes Antal ikke kunde rummes i den gamle Kirkegaard".
På 1820-tallet ble kirken utvidet med et galleri, men uansett var kirken for liten og den ble delvis revet i 1858. Koret og sakristiet ble stående som interimskirke. Nykirken sto ferdig samme året, en tømmerbygning med korsformet grunnplan og våpenhus med tårn i vest. Kirka var stor nok til å håndtere en betydelig del av befolkningen. Mange gjenstander fra den gamle stavkirken ble overført til den nye trekirken, bl.a. altertavlen, prekestol og eiketrekister m.m.
Natt til den 7. april 1929 brant Volda trekirke fullstendig ned og det meste av det gamle inventaret gikk tapt. Bedehuset ble benyttet som interimskirke fram til nåværende steinkirke sto ferdig i 1932. Den nye kirken ble ferdigstilt og vigslet den 1. mai 1932. Den har 800 sitteplasser og innvendige dekorasjoner av Hugo Lous Mohr.
Stavkirken sto ”litt lenger nede på kyrkjegarden enn dei to seinare kyrkjene. ’Nyekyrkja’ nådde gjerne så langt opp som til muren nedanfor sakrestitrappa no”. Steinkirken ble tillatt reist ”på den tidligere kirketomt”, og det ser i dette tilfellet ut til å menes bygningstuft og ikke kirkegård.
Leirshaugen gravplass eller Leirshaugen gravstad er ved Rotset i Volda tettsted i Volda kommune.
Gravplassen ble anlagt til avlastning for kirkegården ved Volda kirke, og første begravelse fant sted i 1937. Et gravkapell stod klart samme år. Gravplassen er utvidet flere ganger etter innvielsen. Dette er den gravplassen som brukes for Volda tettsted for tiden. Begravelser finner gjerne sted med utgangspunkt i Volda kirke.
Tettstedet Volda har lange tradisjoner som skolested, med lærerutdanning fra 1861 (i dag Høgskulen i Volda) og landsgymnas fra 1910/1947. (I parantes er det å bemerke at min tippoldefar Baard Pedersen Helland f. 1843 i Vestnes, Møre og Romsdal, var elev ved lærerskolen ved Folketellingen i 1865).
Lærerutdanning i Volda fra 1850 til 1900 var preget av utviklingen av pedagogisk utdanning i Norge, med Volda som en viktig aktør innen dette området. På midten av 1800-tallet var lærerutdanningene i Norge i en tidlig fase, preget av ulike initiativer for å etablere formell undervisningskompetanse blant lærere. I mars 1859 fikk Volda et positivt svar fra Kirkedepartementet som hadde ansvar for skolesaker. Volda fikk opprettet en høyere almueskole og en skole for omgangsskole lærere. Skolen ble plasser på Øyra ved utløpet av Storelva. Det var et praktbygg etter den tids målestokk. Med dette bygget fikk Volda vist seg fram og bød utenbygds folk velkommen. Men rett før jul 1865 ble skolen tatt av en flom og ført til sjøs. En ny skole ble bygd på Engeset. Gjennom 1870-årene ble det arbeidet for at skolen skulle bli et lærerseminarium. Den første lærerutdanningen i Volda ble etablert i 1896, og var en del av den bredere norske utviklingen av egne lærerutdanninger for å møte behovet for kvalifiserte lærere spesielt i distriktene. Opprettelsen av Volda lærerskole ble en viktig institusjon for utdanning av lærere i Møre og Romsdal og nærliggende områder. Da lærerskolen var etablert medførte det en viktig utvikling for regionen.
Etter 1900 fikk lærerutdanningen i Volda en lang og betydningsfull historie, knyttet til utviklingen av lærerutdanning i Norge generelt og Volda spesielten lang og betydningsfull historie, knyttet til utviklingen av lærerutdanning i Norge generelt og Volda spesielt.Her er en oversikt over de viktigste punktene:
1.Tidlig historie:Mellom 1850 og 1900 gjennomgikk Halkjelsvik i Volda betydelige sosiale og økonomiske endringer. Opprinnelig var området en liten landbrukssamfunn preget av tradisjonelt jordbruk, husdyrhold og fiske, med en enkel og landlig livsstil. I løpet av perioden forbedret jordbruksmetodene seg, noe som økte produktiviteten og levestandarden. Utbygging av vei- og sjøforbindelser forbedret kommunikasjonen med Volda sentrum, noe som fremmet handel og bevegelse. Befolkningen økte gradvis, drevet av naturlig vekst og tilflytting, og flere slo seg ned i området, ofte med et bredere spekter av næringer som fiske og småhandel. Samtidig ble skoler og kirkelige institusjoner mer tilgjengelige, noe som styrket fellesskapet og utdanningen. Mot slutten av 1800-tallet kom moderniseringen med nye teknologier og bedre landbruksutstyr, noe som bidro til at Halkjelsvik gikk fra å være en tradisjonell, landlig bosetning til en mer utviklet og integrert del av Volda, med økt befolkning, forbedret infrastruktur og større økonomisk aktivitet. Denne perioden la grunnlaget for videre utvikling inn i det 20. århundre.
Ifølge tilgjengelige historiske kilder, var befolkningen i Halkjelsvik, Volda i 1865 relativt liten. På den tiden var det vanlig at små bygdesamfunn hadde bare noen få titalls innbyggere, ofte mellom 50 og 150 personer, avhengig av lokalitetens størrelse og jordbrukets omfang. Dessverre finnes det ikke direkte, detaljerte folketellingsdata for Halkjelsvik spesifikt for 1865, men basert på generelle trender i Volda og tilsvarende små bygder på den tiden, kan man anslå at innbyggertallet i Halkjelsvik var i denne størrelsesorden. For mer nøyaktige tall, kan det være nyttig å konsultere kirkebøker eller lokale arkiver fra Volda kommune eller Riksarkivet, som kan inneholde folketellinger eller andre opptegnelser fra perioden. Folketellingen for 1865 viser at det bodde 641 i tellekresten Øren og Driveklepp. Skiller jeg Halkjelsvik ut kommer jeg fram til at det bodde ca 100 mennesker der og at der var drøye 20 hus. Hele Volda hadde ca 4 600 innbyggere, i 1910 ca 5 250 innbyggere. O
Jeg prøver etter beste evne å dokumentere min slektsforskning. Men feil forekommer og noen steder mangler jeg kilder. Finner du feil eller har du noe du vil tilføye, setter jeg pris på en tilbakemelding.