Svein Eriks Slektsforskning

Min lidenskap siden 1980-årene.

Driveklepp

Gården ligger på skillet mellom Volda og Ørsta. Om vinteren er det vindhardt og ofte snødrev. Oddvar Nes mener at førstedelen av navnet viser at gården er utsatt for vær og vind, andredelen kommer av det gammelnorske ordet kleppr = klump/fjellknatt.

Kart over Driveklepp og Nedrelid i Volda.
Kart over Driveklepp og Nedrelid i Volda

Gården grenser i vest mot Bratteberg og Hoggen. i sør mot Nedrelid og Tømmerbakken, i øst mot Fremmerlid og gårdene Krøvelen og Haugen i Ørsta.

Dalen og Geilaplassen ligger på vestsiden av Rotvasselva og har vei tilknytning fra Bratteberg. Når en følger fylkesvegen over Lidareiedet fra Volda sentrum, kommer en først til Teigene og Nilsplassen. Derfra går det en bygdevei nordover til Jespergården, Hansgården og Bakkane, der veien gjør en sving østover til Dyrdeigården, Knutegården og skisenteret på Reset. Fra Knutegården går det også en bygdevei østover forbi Lidabakkene til Fylkesveien ved Tømmerbakken.

Bruksdeling og eiendomsforhold.

Driveklepp var krongods og prestegods i 1626. I 1661 eide Volda kirke 3/4 av gården mens presteskapet eide resten. Dette forholdet varte ved. Knutegården ble frikjøpt i 1833, Dyrdeigården i 1836, Bakkegården i 1834 og Jespergården i 1845.

Driveklepp hadde vekselvis tre og fire brukere på 1600-tallet, men fra omkring 1730 stabiliserte tallet seg på fire brukere. Fra 1830-åra økte tallet på brukere raskt til sju og fra 1905 til ti bruk.

Det er nevnt en utskifting på gården i 1837. Innmarka ble utskiftet i 1880, og det ble også holdt utskifting i 1889 da klyngetunet ble oppløst. Det siste jordsjifte på gården var i 1965, med overjordskifte i 1966.

Dyrdeigarden

Gårds- og bruksnummer: 22/2. Dagens adresse 2026: Driveklepp 72, Volda.
Skatteskyld 1666: 1 våg 18 mark fisk.
Revidert skyld 1838: 1 daler, 4 ort og 17 skilling.
Revidert skyld 1886: 1 mark 69 øre (etter fradeling av Dalen).

Navnet stammer fra Dorte - Dyrdei - som var gift med Rasmus Jonsson ( - 1727). Dyrdeigården er et av de gamle hovedbruka og har vært i selveie siden Ole Olsen (1801 - 1841) fikk skjøte på gården av regjeringen i 1836.

I 1939 var driften: 51,5 mål jordbruksareal ( 2 mål korn, 1,5 mål grøntfor. 2 mål potet, og 45 mål eng til slått. Det var 4 mål barskog, 40 mål lauvskog og 250 mål annen skog. På gården var der 1 hest, 5 melkekyr, 1 kvige og 2 kalver, 10 sauer, 1 gris og 3 høner.
I 2026 er eiendommen på 285 mål.

Back to Histories Home

 


Slektsforskning uten kilder er mytologi

Jeg prøver etter beste evne å dokumentere min slektsforskning. Men feil forekommer og noen steder mangler jeg kilder. Finner du feil eller har du noe du vil tilføye, setter jeg pris på en tilbakemelding.