Alfs liv og levnet

Alf ble født i Halkjelsvik i Volda. På slutten av 1800-tallet var det en grei plass å vokse opp. Hjemmet lå sentralt til og det var kort vei til skolen da han høsten 1904 begynte på folkeskolen.

Ulfsnesøen

Da Alf nærmet seg tenårings-stadiet hadde han gjort flere dumme ting. Han ble stemplet som tjuvradd og småtyv. Saken ble tatt opp i Volda Vergeråd den 9. februar 1910 og det ble besluttet al Alf skulle sendes til Ulfsnesøen. I vedtaket fra Volda Vergeråd står det at den vesentligste grunn til hans utskeielse var "Forsømt Opdragelse forenet med daarlige Anlæg".

Her er en link til Alfs opphold på Ulfsnesøen. En kort beskrivelse av vedtaket om å sende ham til Ulfsnesøen. Her er også en tabell som viser hvor mye Alf vokste den tiden han var på Ulfsnesøen og diveres notater om hans forhold til skolehjemmet etter at han ble utskrevet.

Han ble opptatt i skolehjemmet den 12. mars 1910. Han ble utskrevet på prøve den 11. april 1912 og endelig utskrevet den 8. april 1915 - på hans 18 års dag! Vedlagt kan du lese papirene som følger med fra skolehjemmet, og det er interessant lesning. Han var nok litt underernært da han kom til skolen. Vi kan se hvor mye han la på seg i løpet av en toårsperiode og hvor mye han vokste.
I juni 1911 var nok hjemlengselen stor for da foretok han et rømningsforsøk. Da ble han idømt 8 slag ris. En stund senere noteres det at han var en fiks gutt både på skolen og i arbeid, men han var slu og betenkt. Hans oppførsel var god.

Ulfsnesøen skolehjem - en kort historikk

Ulfsnesøen skolehjem var en oppdragelsesanstalt og skolehjem for kriminelt belastede gutter i alderemn 10-15 år. Den ble anlagt på i 1881 på Ulfsnesøy i daværende Bruvik kommune, i dag Osterøy kommune. I 1900 endret institusjonen navn til Ulfsnesøens Skolehjem for forsømte gutter.

I stedet for spesialklasser for «sinker», valgte Ulvsnesøy heller å gi ekstraundervisning til «Efternølere». Skolevirksomheten på Ulvsnesøy skulle følge planen til Bergen Almueskole, senere Bergen Folkeskole, og kristendom hadde størst timetall. Ellers ble det undervist i morsmål, historie, geografi, regning, sang og gymnastikk, og fra 1892 også i tegning og naturfag. Man ansatte også en styrmann som om sommeren var lærer på byens skoleskip, og i følge bestyreren omfattet undervisningen i stor grad det samme. I 1913 deltok 29 av elevene i 4 timers undervisning annenhver dag, og elevene viste stor interesse og flid og gjorde meget god fremgang. Flere av dem, der er blitt sjømænd, har meddelt, at, det, de lærte paa sjømandsstuen, har været dem til god hjelp.

Guttene som bodde og gikk ved skolen var blitt søkt inn dit av myndighetene på bakgrunn av omsorgssvikt eller adferdsproblemer. De første seks elevene flyttet inn i 1881. Ved siden av skolearbeidet syslet elevene med jordbruk, ulike håndverk og husarbeid. I 1893 var det 30 gutter ved skolen, og personalet besto av en bestyrer, en lærer, en gårdsdreng, en husholderske og to tjenestepiker. Disse seks hadde ansvar for guttene, hus og eiendommer, matlaging, og for undervisning. Det forekom både korporlige avstraffelser og straff som å bli satt i arrest.

I 1896 ble jordveien utvidet ved innkjøp av bruket Ulsnesset, og i 1900 ble anstalten omgjort til såkalt «mildere» skolehjem. Kapasiteten ble utvidet fra 30 til 64 elever ved påbygging av en fløy 1901, men denne brant ned samme år og en ny bygning ble reist i 1904. Etter hvert ble det også tatt inn elever fra andre kommuner.
Skolehjemmet ble lagt ned i 1981.

Det var idrett og korpsmusikk som var hans store lidenskaper.

Korpsmusikk.

Han var en ivrig korpsmusikkant. Han begynte å spille tuba allerede i 15-års aldren. Tuba ble hans instrument. Han spilte i Volda Hornmusikk helt til familien flyttet til Sandefjord.
I Sandefjord ble Alf og Norvald medlemmer i Sandefjord musikkorps. Og da Tvedestrand Ungdomskorps start opp etter krigen ble Alf medlem av korpset.
Hvor lenge Alf var korpsmusikkant vet jeg ikke. Men han var sluttet å spille da jeg begynte i skolekorpset i 1963. Jeg regner med at etter så mange år som støperimester fikk han nok problemer med pusten. Og det krever god pust for å spille tuba. Og hans forkjærlighet for "snadda" gjorde nok ikke pusten noe bedre.
I et intervju i avisen Møre med Alfs svoger - Hans Driveklepp - forteller Hans at han fikk sin interesse for korpsmusikk av Alf. Da Alf var i militæret lærte Alf noter noe han lærte videre til Hans.

Turn

Hans andre store lidenskap var turn. Det nærmest lå til familien da både Nils og Trygve var gode turnere og deres onkel Petter Jakobsen, som kom til Volda etter bybrannen i Ålesund var en ivrig turner. Les heftet fra Volda + aviser. På Volda Turnforenings generalforsamling 17. januar 1915 ble Alf valgt til fortuner sammen med sitt søskenbarn Bård Helland. Høsten 1915 ble Alf valgt som varamedlem til Volda turnforening. Alf var overturner i Volda Turnforening. På kretsstevnet i turn i Ålesund fikk Alf og 2 andre fra Volda sølvmedlaje.
Møre særkrets for turn avholdt kretsting 26. april 1924. Her ble Alf valgt som varamedlem til styret. På et friidrettssstevne i Ørsta i 1919 deltok Alf. Han fikk 3. premie i lengdesprang med et hopp på 5,6 m, 2. premie i høyde med et hopp på 1,55 m og 2. premie i 3-steg med et hopp på 11,8 m.

Fotball

Fotballen kom tidlig til Volda. Johan Folkestad har skrevet en lang fortelling om "Voldafotballen 1908 - 1999". Og en av fotballpionerene i Volda, Oscar Gjerder, konkluderte at fotballen kom til Volda i 1908. Til å begynne ble det sparket fotball på forskjellige egnede steder, bl.a. ble det spilt på ei fin slette ved Vassbotn og for å komme dit måtte de ro i 2 båter. I åra fram mot 1914 gikk det i bølgedaler med fotballinteressen i Volda. I dette året var det også to dyktige fotballspillere flyttet fra Gjøvig til Volda. Og da ble det fart i sakene. I 1916 ble fotball-laget Brodd stiftet. Fotballdrakta skulle være sort bukse og hvit skjorte eller genser. Brødrene Alf og Nils Lillebø, samt deres fetter, Nård Helland, ble med på treningene fra starten.

Den 2. september 1917 ble det arrangert en fotballkamp mellom Start, Ålesund og Brodd, Volda. Brodd vant 9-0. Alf ble omtalt som lagets beste back siller.

Etter Brodds generalforsamling i 1918 ble Alf valgt inn i styret. Det gikk for klubben i disse åra og interessen var stor. I 1918 fikk Alf sammen med Rudolf Johansen en Ålesundstur for å se en storkamp mellom et kjent tilreisende lag og Ålesunds Fotballklubb. Det skulle en påskjønnelse for det gode arbeid de hadde gjort for Brodd. Og de skulle komme til til klubben med nye impulser som kunne brukes i klubben.
I et avisreferat fra avisen Framstig høsten 1917 går det fram at Alf På et gammel bilde som er farvelagt finner vi Alf med brødrene Nils og Trygve. På 1920-tallet begynte Trygve også å spille fotball. Hvor lenge disse tre brødrene spilte fotball vet jeg ikke men de var i hvert fall med på å pregen fotballen i Volda.

Arbeidslivet

Alf gikk ut i arbeidslivet så fort han var konfirmert og like etter at han kom hjem fra Ulfsnesøen. Han begynte på Volda støperi. Her fikk han sin læretid.
Han var medlem av Volda arbeiderlag og på årsmøtet i 1933 ble han valgt til en av foreningens revisorer. Virksomheten til Volda støri gikk i bølgedaler. Noen ganger var Alf "permittert" og tok arbeid der det var å finne. Men han vendte alltid tilbake til støperiet. Men rundt 1936 tok Alf en beslutning og hele familen bortsett fra Synneva og Kjellaug flyttet til Sandefjord. Alf fikk arbeid på Framnes mekaniske verksted.

Alf var aktiv i fagbevegelsen, Han hadde ikke vært lenge i Sandefjord før han ble valgt til leder av Sandefjord Formering. Jeg fant denne avisnotatet i avisen Vestfold Fremtid 8. januar 1938. Etter at familien flyttet til Sandefjord ble Alf allerede høsten 1937 valgt til formann i Sandefjords Formerforening. /Se notis fra Vestfold Framtid 08.01.1938).

I 1940 ble Tangen verksted i Tvedestrand opprettet/reorganisert. Alf ble ansatt som støperimester. Det sies at han ble headhuntet til jobben. Han arbeidet på Tangen nesten hele resten av sin yrkeskarriere. Men på tidlig 1960-tall arbeidet han en stund ved Pusnes verksted på Tromøya. Men han kom tilbake til Tangen hvor han arbeidet til han gikk av med pensjon i 1967.

Til Tvedestrand

Som nevnt over, flyttet familien først til Sandefjord, for så i januar å flytte til Tvedestrand. De fikk leie husrom hos Abjørn Aanonsen på Østerå. Da hadde Alf en spasertur på 2 kilometer til jobb. Nedenfor har jeg et bilde av Østerå. Her har jeg ved markert hvor familien Lillebø bodde, samt 4 av hans barn og 1 barnebarn fikk seg hus.

På bildet til høyre har jeg markert 7 hus med nummer. Tallene refererer seg til hus på Østerå hvor Alf og hans barn bosatte seg.

Nr. 1. Dette er huset til Asbjørn Aanonsen. Da familien flyttet til Tvedestrand leide Alf til å begynne med husvære hos Aanonsen.

Nr. 2. Hit flyttet Alf rundt 1950 og i 1957 kjøpte han eiendommen som ligger på Hesteberget, Østerå.

Nr. 3. Kjellaug og Arne bygde hus her i 1947. Etter krigen var det vanskelig å få kjøpt materialer i Sør-Norge. Så godt som alt av materialer ble sendt nordover til gjenreising av alt tyskerne brant og ødela. Arne fikk materialer fra et gammelt hus i Sagesund, rev det, flyttet til Østerå og bygde seg nytt hus.

Nr. 4. Synneva ble gift med Lars Gustavsen og de bygde seg nytt hus i 1956 i Sagkleiva.

Nr. 5. Ragnhild ble gift med Erik og de fikk kjøpt et eldre hus på Tøgershei i 1960. I dag (2025) er det Ragnhilds barnebarn Charlotte som eier huset.

Nr. 6. Rolf fikk kjøpt et gammelt hus helt nede i strandkanten i Østeråbukta. Dette huset ble revet og han bygde nytt hus i 1971. Faren ble nærmeste nabo.

Nr. 7. Gunnar Arnt Gustavsen, sønn av Synneva og Lars fikk en tomt av sin onkel og bygde nytt hus rundt 1980.

Oddvin flyttet til Sagesund da han giftet seg. Norvall gjorde Østfolding av seg og slo seg ned i Fredrikstad.

Huskjøp

Alf fikk skjøte på Hesteberget (Østeråveien 161), Tvedestrand, Aust-Agder, den 13. februar 1956. Eiendommens gårds- og bruksnr er 2-78 og den er utskilt fra bruk nr. 21. Selger var Helene Lindland, salgsummen var kr 8.000,-. Salget var godkjent av hennes ektemann Lars J. Andersen. Men Alf og resten av familien hadde nok bodd der lenge før kjøpet av huset var en realitet.

Eiendommen er på ca 590 m2. På østsiden av huset hadde Alf og Hanna en liten kjøkkenhage. Her var det også en brønn før de fikk innlagt vann. I tillegg vedbu med utedo. På vestsiden av huset som vender ut mot Østeråbukta var der noen få fruktrær og bærbusker. I tillegg hadde Alf bryggeplass. Huset er påbygd flere ganger.

De siste årene av sine liv bodde Alf og Hanna på Strannasenteret i Tvedestrand. Først fikk de seg en liten leilighet i tilknytting til senteret. Men etter hvert som helse ble dårligere flyttet de inn i dobbeltrom på senteret.
Den 20. desember 1979 solgte Alf eiendommen videre til Rigmor og Kjell Lamark. De bygde nytt kjøkken i vinkel på huset, noe som fremgår av kartet over eiendommen.

Solholmen, Snaresund, Borøy, Tvedestrand

Som nevnt over ble Alf "headhuntet" til jobben som støperimester på Tangen. Men etter noen år ytret han ønske om å flytte tilbake til Sandefjord. Det var to brødre Andersen fra Borøya som eide Tangen på 1940-tallet. Da de fikk høre at Alf ønsket å reise tilbake til Sandefjord fikk Alf et tilbud om få seg en billig holme i Snaresund hvor han kunne sette opp ei hytte. Alf slo til og slik kom Solholmen inn i familiens eie.

Prisen var 300 kroner og selgere var Anders Berntsen og hustru Christina. Alf fikk nok hytta på Solholmen lenge før han fikk skjøte. Da han fikk holmen var der ingen hytte. Men fikk kjøpt ei hytte like øst for Snaresundsbrua. Den flyttet han på en flåte til Solholmen. (For et slit!) Etter hvert fikk han bygd en fin glassveranda i tilknytting til hytta.
Noen personlige minner fra min barndomstid på hytta. Først en artig båttur med morfars motobåt ut Tvedestrandsfjorden. På holmen var det en liten badestrand, fiskemuligheter, mye spennende å oppdage.
Hytta var ikke stor. Et lite kjøkken og stue. Soverom på loftet. Totalt 7 sengeplasser, 3 doble senger og en enkelt seng. For å komme opp på loftet måtte jeg jeg klatre opp en bratt trapp/stige fra kjøkkenet. På loftet var det så lavt under taket at jeg måtte krabbe for å komme til senga. Og om sommeren ble det godt og varmt på loftet. Når sola stod opp og skinte på taket fra klokka fem steg temperaturen temmelig mye på det lille loftet.
Vann var et problem på hytta. Alf fikk laget en liten brønn. Men på tørkesomre måtte vi ro over fjorden og gå opp til Hovdansvannet og hente vann i bøtter og spann.

Back to Histories Home