Dalsfjord

Dalsfjorden går i sørvestlig retning fra Voldsfjorden og ender lengst i syd i Steinsvik. Hvor begynner Dalsfjorden? Det vil være rimelig å dra ei grense fra Kornberg-nest til Dysja-neset på Sætre. Men det har ikke alltid vært slik. Fra gammel tid ble fjordstykket mellom Kornberglandet og Sætre kalt Sæssfjorden. Navnet er utgått fra gården Dale som i gammel tid hadde en dominerende plass i bygdesamfunnet.

Volda kyrkje var mange hundreår det eneste gudshuset for Dalsfjordingane. Den eneste måten å komme til kirke var å bruke sjøveien. Ofte var det reine vågespillet med livet som innsats.
I 1910 ble Dalsfjord utskilt som eget sokn og i desember 1910 ble Dalsfjord kyrkje vigslet.

Lillebø

I et brev på gården Dale fra 1566 er det nevnt at Svein Olsson bygde og tok opp igjen ødegården Lillebø. Lillebø er et vanlig navn og bruka er opprinnelig utgått fra gården Dale. Navnet Lillebø betyr "den lille bøen" eller "den lille buplassen". I 1603 var gården et bruk på 2 v. 18 pd. I 1609 2 bruk og en liten gård, Lid. De to bruka fikk navnene Abelbruket og Øvstegarden.

Matrikkelkommisjonen av 1863 regnet Øvstegarden til 40 mål åker og dyrka eng, 77 mål natureng og 19 mål markslette i bakker og elvegjel. Det var seter på Lillebø heia. Ved folketellinga i 1865 var der på gården 1 hest, 10 kyr, 11 sauer. 6 geiter og 1 gris og det ble dyrket 7 tønner havre og 1 tønne poteter.

Rasmus Pederson, Slåttelid [1746 - 1813] (min 3×tippoldefar)var den første i vår slekt som bosatte seg på Øvstegarden.

Far til Nikolai, Nils, bygslet (leide) gården den 27. juli 1845 av P. C. Harmann.
Nils omkom vede drukning den 18 mars 1873. Han og fem andre menn fra bygda var på torskefiske. Båten kullseilte ved Svarteskjæret. Årsaken skulle være at de fikk en knekk på masta slik at seilet ikke gikk ned. Nils og hans svoger Lars Abelsen (styrmann) og 4 andre sambygdinger. Nils, Lars og en til ble funnert samme dag, de andre ble ikke funnet.

Eldste bror til Nikolai, Anders, kjøpte Lillebø den 6. juli 1872 av Georg Meldal for 365 Speciedaler. I dag (2026) er det Gunnar Lillebø som driver gården. Han er sønn av min firmenning John Lillebø.

Nikolai Martinus Lillebø

Nikolai ble født på gården Lillebø i Dalsfjord den 24. oktober 1859. Gården ligger på østsida av Dalsfjorden, et godt stykke opp i lia i retning Litlebø-vatnet. Lillebø gården hadde gnr. 123.

Etter konfirmasjonen dro Nikolai til Ålesund for å utdanne seg til skomaker. Han fikk lærlingeplass hos skomaker Severin Daniel Weibhust. Han var huseier og skomaker med eget verksted. I 1876 avla Nikolai svenneprøven og dro tilbake til Volda.

Utpanting 1900

I følge Søre Sunnmøre panteregister 18 side 99.
Skadeløsbrev fra Nicolai N. Lillebø til sergeant A. Strand og Peder J. Vassten for indtil 1000 kr. med pant i et vaaningshus med udhus staaende paa denne eiendom. Datert 07.05, Tinglyst den 14. april 1899.

I 1900 ble det avholdt en utpanting hos Nikolai. Jeg har pr februar 2026 ikke funnet ut hvorfor det ble avholdt utpanting. Uten å være helt sikker lurer jeg på om han var kausjonist for et et lån som ble misligholdt. Jeg håper jeg finner årsaken om ikke så lenge. Når jeg ser hva sakfører Schie tok pant i skjønner jeg at det må ha hatt en stor innvirkning på familiens økonomi. Til sammenligning hadde en skomaker i Volda på den tid en inntekt på ca kr. 600,- til kr. 700,- i året.
Nedenfor ser dere hva jeg har funnet i panteregisteret for Søre Sunnmøre.

I følge Søre Sunnmøre panteregister 18 side 63. Execution hos skomager Nicolai Lillebø hvorved sagfører Schie for kr 372,90 har faaet udlæg i løsøre samt i debitors huse paa denne eiendom. Afholdt 12.10. Tinglyst den 30. oktober 1900.

Execution afholdt den 12. oktober 1900 hos skomager Nikolai Lillebø i Halkjelsvik hvorved sagfører Schie for kr 372,90 (verdi 2023: kr 30.200,-)har fået udlæg i: 1 kommode taxeret til kr 10,00, 3 stole med varedugsbetræk kr 9,00, Et lidet umalet bord 1,50 Et mindre ditto 1,50, 7 vægbilleder kr 7,00, 1 lommeuhr kr 6,00, 1 symaskine - Graver & Backer kr 25,00, 1. enkeltstempel 5,00, 1 umalet bord i østre kammer kr 3,00, Halvdelen i 1 starline kr 2,00, 1 udtrtræksbenk på loftet kr 6,00, 1 barnevogn kr 4,00, 1 umalet bord på loftet kr 2,00, Halvdelen i en gammel kastenot kr 6,00, Halvdelen i en færingsbåd kr 2,00, 1 gråe kiste kr 6,00, 1 beatrice kr 3,00. Mere løsøre forefandtes ikke til udlæg. På opfordring fremlagde debitor sin regnskabsbog. Af hans udestående fordringer ifølge denne blev opskrevet til udlæg efternævnte. John V. Vehusvik kr 6,00 Per S. Vadsten kr 8,00 Peder O. Kaldvand kr 5,00. Debitor angav at de øvrige i den fremlagte kladdebog angivne beløb, der her ikke var opskrevne, var betalte og her er anført endel personer, med hvem han står i mellomregnskabsforhold og skylder penge. Bogen er påbegyndt i 1894, for de fleste poster helt siden den tid mangler anførsel om hvorvidt beløpene er betalte. På grund heraf, har man alene debitors erklæring at holde seg til.

Udlæg blev endvidere givet i debitors husebygninger, nemlig våningshus med udhusstående på Hans Sivertsen Halkjelsviks eiendom gnr. 19 bnr. 1 i Volden. Disse huse taxeredes til kr 1.500,- av tilsum. kr 1.598,-.

Dette må ha vært en katastrofe for familien. Sakføreren tok altså utlegg i kr 372,90. Til sammenligning kan det nevnes at en vanlig skattyter rundt 1905 tjente mellom 500 oh 700 kroner i året. (Nærbøvik: Løyndom og røyndom). Så sånn røft regnet forsvant innventar og løsøre tilsvarende 1/2 årslønn. Jeg gjør meg noen flere tanker om dette i notatene til Alf.

Branntakst 1910

Jeg har i branntakstprotokollen for Volda funnet branntaktsten til Nikolais hus i 1910.
(Jeg har forsøkt å transkribere etter beste evne, men det er noen få ord jeg ikke har klart å tyde, da står det ______ )

Aar 1910 den 31 Mai blev efter Forlangende af den almindelige Brandforsikrings- Indretning i Skrivelse af 12te denne Maaned en __________foretning afholdt over Nikolai Lillebøs Huse _____ __ 12, staaende paa Gn 19 Bnr 1 Halkjelsvik, Volden Tinglag. Forretningen bestyrtes af Lensmand Aarø og Taxten udførtes af de tilsagte forhen edfæstede faste Brandtaxtmænd R. Halkjelsvik, Hans Halkjelsvik og Nils Olsen.

Hvorda!

Den siste Taxt over Husene afholdt 5 December 1898, hvorved ilat var forsikret for Kr 1780,00 ________ tilstede og blev gjennomgaaet.
Eierens hustru var tilstede og opsitter af Husene siden forrige Taxt var uforandret.
Derefter besigtigedes:

A) 1. Etage Vaaningshus opført af Tømmer og Bindingsverk, tekket med never og Torv paa Tag af Sperrer og Bord, 7,60 m langt, 6,34 m bredt, 5,60 m høit til Mønet, hviler paa Grundmur af Graasten 2m høi, g a 0,77¨m tyk. Inden Grundmuren er der Kjelder afdelt i 3 Rum, nremlig Indhus??, Skomagerverksted og Gang. I Stuetagen er der 3 Ovnsværelser, Kjøkken, Spiskammers og Forgang hvorfra fører Trappen til loftet, hvor der er 3 Rom uden Ildsted. Der er Skorsten muret af Graasten fra Grundedn med Grue i Ildhuset. Bygningen har ialt 12 Døre, 13 vinduer, 4 Ovne, 1 Komfyr og Indgangstrappe af Graasten.

B) Udhus beliggende 6 m fra No 1, opført af Stavværk med enkel Bordklædning; har 2 Rum og 2 Døre.

Vaaningshuset framsto mindre vel vedligeholdt. Husene taxeredes enstemmig sammen.

Vaaningshuset for kr. 1.600,-
hvoraf for Grundmur og Kjelder kr. 200,-
hvoraf for Ovne, Pibe og Brandmur kr. 270,-
Udhuse for kr. 60,-
Totalt kr. 1.660,-

Mændene angav at de ved Taxten af Vaaningdshuset havde lagt til Grunn en Enhedspris af Kr 33,- pr m2 og at den var opgiven efter bedste Skjøn ____ og Overbevisning i Henhold til deres Ed.
Bestyreren havde intet at bemærke. Husene ligger inden Brandkommunen og omfattes af Vandværket. Regleren § 21 iagttagne.

Forretningen oplæst for Eiernens Hustru og sluttet.

A. Aarø R. Halkjelsvik Hans S. Halkjelsvik Nils Olsen

Nedenstående er sakset fra avisa Møre den 22.oktober 1929.

Han bygde huset i 1876 ??! og har der hele tiden og skomakerverkstedet ble drevet på samme stede. En tid hadde han 3-4 mann i arbeid. Men i de senere åra (dvs fra ca 1915 og utover) har han hatt så mye annret å streve med at han har ikke vært så flittig på verkstedet.

Under de to siste lensmenn i Volda var Nikolai stevnevitne, ja også under avdøde lensmann Smith. Lensmennene likte å ha han med seg fordi han var grei og punktlid og han hadde alltid et godt humør.

I 1915 begynte han som landpostbud. Ruta var Halkjelsvik - Fremmerlid (Vikebygd). Til å begynne med gikk han to ganger i uka, så 4 ganger i uka, men nå tre ganger i uka. Nikolai har alltid vært en pålitelig mann i sitt yrke, og posten kom fram, enten det "rauk eller fauk".

Lillebø slutter nå (i 1929) som postbud etter en heller lang arbeidsdag. Alle som har hatt noe å gjøre med Lillebø, merket snart den rolige, joviale mannen, kravlaus mot andre, men mest kravfull over for seg selv.

Back to Histories Home