Min lidenskap siden 1980-årene.
Nils gikk tidlig ut i arbeidslivet. Ved folketellinga i 1910 var Nils støperiarbeider. Han arbeidet som jernstøper ved Volda støperi, senere ble han formstøper. På begynnelsen av 1920-tallet arbeidet han også en periode i Ny-Ålesund på Svalbard. Også da jobbet han som former og formstøper. Da Nils giftet seg måtte han oppgi yrke til presten. Og i 1920 sa han at han var sjåfør, noe som sikkert ikke var langvarig.
Etter Svalbard turen fortsatte Nils å jobbe på Volda støperi. Men i 1936 ble det dårlige tider i Volda. Nils flyttet sammen med kone og barn til Strømmen hvor Nils fikk jobb på Strømmen verksteder.
De var på Strømmen under hele 2.dre verdenskrig, men ikke så lenge etter at krigen var slutt flyttet Nils og kona tilbake til Volda. Olav flyttet tilbake et snaut år senere.
Nils var veldig interessert i fagbevegelsen og han organiserte seg allerede som 15-åring. Dette betydde veldig mye for Nils og han var hele sitt liv tro mot fagbevegelsen og Arbeiderfpartiet. Vidar forteller at det sjelden var politiske diskusjoner i hjemmet. Men årstallet 1963 huskes for da ble rapporten fra ulykken i Kings Bay-gruven lagt fram for Stortinget. Gerhardsen-regheringen måtte gå av etter at Sosialistisk Folkepartis to representanter stemte for mistillitsforslaget i august 1963. Hjemme gikk NIls rundt som en tordensky og snakke om forederi. SF ble aldri tilgitt etter dette "sviket" som han kalte det. Jeg kan vel si at dette var første gangen jeg personlig opplevde å få en politisk hendelse nær innpå. Jeg forsto ikke mye av politikken, men det var ikke vanskelig for 14 års gammel gutt å forstå at dette var alvorlige saker.
Nils og sønnen Olav var særdeles ivrige laksefiskere. I 1962 fikk Nils en skikkelig storlaks i Bjørkeelva på Sunnmøre. (Stedet ligger snaue 4 mil øst for Volda).
Nils var en usedvanlig dyktig laksefisker og han klarte å manøvrere storlaksen slik at den valgte å gå motstrøms framover i elva. Der ble storlaksen kleppet etter en halvtimes basketak i åndeløs spenning. Hadde laksen snudd og gått nedover med strømmen hadde det vært game over. Du løper nemlig ikke nedover elvebredden i den elva! Fisken var 128 cm lang og hadde en omkrets på 64 cm. Olavs sønn Vidar var tilstede og forteller at «Far» klarte så vidt å få fisken inn i bagasjerommet foran på folkevogna. Dagen etter ble storlaksen behørig veid og omrisset tegnet på gråpapir. Dette omrisset ble grunnlaget for bildet som kunstneren Per Nesje-Nilsen (den gangen en kjent kunstmaler i Volda) fargela. Det er vel ikke nødvendig å legge til at laksen er den suverent største som er tatt i Bjørkeelva.
Som en kuriositet kan nevnes at samtidig som Nils fikk kjempelaksen så strevde Olav med å lande en pen laks på 5-6 kilo litt lenger oppe i elva. Historien vil ha det til at Nils ropte til Olav at «Gløym dinnjå kredå di og kom og hjelp meg!» For uinvidde så kommer laks (på Sunnmøre) i forskjellige størrelsesklasser; storlaks er fra 8 kilo og oppover, laks er mellom 2 - 6 kilo er laks, i størrelses orden fra 1-2 kilo kallers de for pjakk og er de under 1 kg kalles de krede. Jeg var til stede mens alt dette skjedde, men kan ikke bekrefte «krede-historien». Den har trolig oppstått i etterkant, men selv om den ikke er helt sannferdig, så er den i alle fall fornøyelig.
Grunnen til at det bare står N. Lillebø i teksten på bildet av storlaksen er at Noralf i lang tid hadde en kopi hengende over fiskedisken i Lillebø supermarked på Lillestrøm. Han syntes jo det var litt gøy at kundene trodde det var han som hadde fått storlaksen på kroken.
Jeg prøver etter beste evne å dokumentere min slektsforskning. Men feil forekommer og noen steder mangler jeg kilder. Finner du feil eller har du noe du vil tilføye, setter jeg pris på en tilbakemelding.
